KENNELHOSTE

 

Kennelhoste er en smittsom virussjukdom som angriper hunder, og der det mest framtredende symptomet er hoste. Sjukdommen går som oftest over uten at hunden får varige mén, men i enkelte tilfeller kan det oppstå komplikasjoner. Derfor er dette en sjukdom som alle hundeeiere må ta alvorlig og ta sine forholdsregler mot. I første nummer av bladet vårt skrev jeg også litt om denne sjukdommen, men et utbrudd av kennelhoste i Salten denne vinteren har igjen aktualisert temaet.

 

Kennelhoste skyldes ett eller flere virus som angriper luftveiene. Hunder som har nedsatt immunforsvar, og dermed er lite motstandsdyktige mot sjukdom, er mest utsatt for å bli sjuke. Det kan f.eks være valper, sjuke hunder, hunder som står på bestemte medisiner, hunder som har vært utsatt for fysiske påkjenninger eller gamle hunder. Hvis smittepresset er stort, kan i prinsippet alle hunder bli sjuke. Smittepresset er vanligvis størst på plasser der mange hunder er samla, og som navnet på sjukdommen antyder, kan en kennel være et sted hvor hunden din kan bli smitta. Ellers er alle samlinger, utstillinger og konkurranser typiske steder der kennelhoste kan spres. Det har de siste åra forekommet kennelhoste i etterkant av vinter-NM på Andøya. Viruset er utbredt i heile den norske hundepopulasjonen, og spredte enkelttilfeller av sjukdommen forekommer stadig. Noen ganger kan imidlertid sjukdommen spre seg som en epidemi,
f.eks i en kennel.

Sjukdommen har ei inkubasjonstid på mellom 5-10 dager. Dette innebærer at det går fra 5 til 10 dager fra hunden er i kontakt med smittestoffet (virus) til hunden viser symptomer. Vanligvis er hoste det eneste og viktigste symptomet. Hunden har en tørr, langvarig hoste som ofte ender med at hunden strekker på halsen, bøyer seg framover og brekker seg. Den kan da kaste opp mindre mengder slim. Mange hundeeiere mistolker av den grunn symptomene og tror at huden har satt noe fast i halsen, eller har mageproblemer. Hosten kommer spontant, men utløses også av fysisk aktivitet, opphisselse (du kommer heim fra jobb) eller ved lett trykk på luftrøret. Dyrlegen kan ved å lytte over luftrør og bronkier høre at pustelydene er grovere enn normalt. Noen ganger kan hunden få litt feber, virke slapp og nedstemt eller ha noe nesefold.

Vanligvis går det hele over i løpet av 3 uker, og hunden trenger heller ikke i ukompliserte tilfeller noen behandling. Hunder som blir hardt angrepet, kan imidlertid pådra seg komplikasjoner, særlig i form av bakterieinfeksjoner i luftveiene.

Når hunden har fått en virusinfeksjon, i dette tilfelle kennelhoste, bruker den all energi og hele immunforsvaret til å bekjempe denne sjukdommen. Da blir hunden mer utsatt for andre sjukdommer i tillegg. En bakterieinfeksjon som komplikasjon til kennelhoste, arter seg som puss fra nesen, feber, hovne lymfeknuter, tung pust, slapphet og nedstemthet. Noen ganger utvikler det seg videre til en lungebetennelse. I verste fall kan det ta månedsvis å få hunden tilbake til god gammel form etterpå, og det forekommer at hunden får vedvarende skader i luftveiene. Hunden kan da utvikle en kronisk hoste. Hunder som får en bakterieinfeksjon som komplikasjon til kennelhoste, bør behandles med en 10-dagers antibiotikakur for å begrense sjukdommen og unngå varige skader.

En hund med kennelhoste må få absolutt hvile og ikke utsettes for fysiske påkjenninger som trening eller jaktprøver før den er symptomfri. Da kan hunden konsentrere kreftene om å bekjempe sjukdommen og bli frisk. Som hundeeier kan du på den måten være med på å forebygge komplikasjoner og varige skader.

           For å unngå at hunden smitter andre hunder, må den heller ikke så lenge den hoster tas med til steder (kennel, utstilling) der den møter andre hunder.

           Som nevnt innledningsvis finnes det vaksine mot kennelhoste. Vaksinen gir imidlertid bare beskyttelse mot sjukdommen i en kortere periode, og du må dermed vaksinere hunden din regelmessig gjennom hele dens liv. Vaksine mot kennelhoste inngår i det standardiserte vaksineringsprogrammet som de fleste dyrleger tilbyr. Det er spesielt viktig at brukshunder, som f.eks fuglehunder som møter et stort smittepress i forbindelse med jaktprøver og utstillinger, blir vaksinert.

Veterinærinstituttet anbefaler at alle valper blir vaksinert ved 12 og 16 ukers alder. Det er viktig at det ikke går lengre tid enn 4 uker fra den første vaksinen til den andre. Forøvrig anbefales årlige revaksineringer og ekstra vaksine før hunden forventes å bli utsatt for stort smittepress.

I praksis vil dette si at en aktiv fuglehund som minimum bør vaksineres en gang i året, og  at denne vaksineringa bør skje et par uker før jaktprøvesesongen starter. I tillegg vil jeg anbefale at du vurderer å vaksinere en ekstra gang før du setter hunden i kennel eller tar den med på utstilling ol, hvis det har gått lengre tid enn 6 måneder siden forrige vaksine. Dette er en billig og enkel forhåndsregel i forhold til å få en hei jakt –eller prøvesesong ødelagt.

 

Hege Meldal