Forebygge og oppdage sjukdom og skader

Veterinærsidene handler denne gangen om de enkle tingene du som hundeeier, regelmessig bør gjøre med hunden din for å forebygge og oppdage sjukdom og skader. Samtidig er slik håndtering av hunden i ubehagelige situasjoner en fin måte å forsterke lederskap og flokktilhørighet. Spesielt kan dette være et enkelt hjelpemiddel for å manifestere hundeeieren sin lederposisjonen i hunden sine første leveår.

Klør

Fuglehunder har fire klør på hver fot og i tillegg ei klo litt lenger opp på framføttene. Hvis klørne blir for lange, oppstår det lett ulike kloskader (sprekker og brudd), og hunden sitt naturlige bevegelsesmønster kan også endres. Det finnes ingen generell regel som sier hvor ofte klør skal klippes. Hvor fort klørne slites ned, varierer nemlig med hunden sitt aktivitetsnivå og med årstidene. En hund som trimmes med sykling sommerstid, trenger kanskje ikke kloklipp på fleire måneder, mens den samme hunden på vinteren når all trim foregår på løssnø, trenger kloklipp hver 3.uke. Klørne slites heller ikke likt. De midterste klørne må klippes oftere enn de innerste og ytterste, og klørne på framfot må klippes oftere enn klørne på bakfoten. Ikke glem at også ekstraklørne oppe på framføttene skal holdes korte.

De fleste hvalper er uvillige til å ligge i ro når klørne skal klippes, men blir føtter og klør håndtert, undersøkt, klipt og ”liksom-klipt” ofte, aksepterer de aller fleste hunder etter hvert kloklipping. Trening i undersøkelse av føtter og kloklipping kan utmerket godt kombineres med ei kosestund på fanget og fungerer fint som lederskapstrening. Hvis du er uheldig og klipper for mye av kloa, vil både blodkaret og nerven i kloa skades. Dette er smertefullt, og det kan i tillegg blø både mye og lenge. Det er ekstremt sjeldent at slike skader trenger veterinærbehandling. De fleste hunder utvikler heller ikke vedvarende angst for kloklipping på grunn av et slikt uhell, men det er heller kombinasjonen av redsel, tvang, fastholding og hundens psyke og dårlige evne til takle stress som kan føre til livsvarige traumer.

 

Pelsstell

1.      Børsting

Fuglehunder har forholdsvis kort pels som sjelden tover seg og trenger derfor lite systematisk børsting. Imidlertid er det å børste hundene regelmessig en fin måte å gå over hele hunden på og kanskje oppdage kuttskader, sår eller kuler. Individer med faner og tett hårvekst rundt ørene bør innimellom børstes for å få opp eventuelle klumper.

2.      Klipping

Særlig på vinteren er det viktig å klippe pelsen mellom klørne, fanene oppover langs beina og under buken for å unngå at det setter seg snøballer i pelsen. Under bestemte snø- og værforhold kan i verste fall slike snøballer immobilisere hunden heilt og samtidig føre til sår hud, sprekker og forfrysninger. Det varierer sterkt fra hund til hund hvor lett det danner seg snøklumper. Enkelte fuglehundraser skal klippes på en bestemt måte før de deltar på hundeutstilling.

3.      Bading

Fuglehundene trenger egentlig ikke å bades. Fra tid til annen kan det likevel være ønskelig fra hundeeieren sin side å bade hunden fordi den lukter vondt. Det beste er å bruke en egen hundesjampo fordi hunder har en høgre pH i huden enn mennesker. Enkelte hunder kan derfor reagere på såpe eller sjampo tilpassa mennesket sin hud. Før utstillinger er det ikke lurt å bade hunden fordi den da kan få en luftig pels som ikke er slik standarden beskriver.

 

Ører

Det foregår en naturlig produksjon av mørkebrun ørevoks. I et friskt øre er det bare unntaksvis nødvendig å fjerne ørevoksen. Regelmessig sjekk av ørene hører med til godt hundehold og kan gjerne gjøres samtidig med ei kosestund som også omfatter gjennomgang av klør. Til å fjerne ørevoksen kan du bruke bomull, papir eller q-tips fukta i lunka vann eller i olje. Øregangen inn til trommehinna er vinkla, og så fremt du ikke drar øret opp og utover og dermed retter ut øregangen, er det umulig å komme så langt inn at du kan skade trommehinna. Hunder med hengende ører slik som alle fuglehundrasene har, kombinert med tett pels, skaper et øremiljø som disponerer for ørebetennelse. Du vil oppdage ørebetennelse på et tidlig stadium hvis du tar en titt og også gjerne lukter i øret fra tid til annen.

 

Tenner

De fleste hunder utvikler tannstein i varierende mengde. Tannstein medfører på sikt betennelse i tannkjøtt som kan gi dårlig ånde og i verste fall løsner tennene. I hvor stor grad tannstein opptrer hos det enkelte individ, er avhengig av spyttet sin sammensetning, foring og tannpleie. Hvis du er svært ambisiøs, kan du børste tennene til hunden din med en spesiell hundetannbørste og en egen hundetannkrem. Man antar at tannstein kan begrenses hvis hundene spiser f.eks. tørrfisk eller annen mat som gir naturlig rensing av tennene. Tannstein viser seg som regel først øverst på hjørnetennene som et gulbrunt belegg. Før belegget blir for hardt, kan det skrapes bort med en egna redskap. Dette kan du gjøre sjøl hvis du får en erfaren hundeeier eller en dyrlege til å vise deg det. Mange hunder synes imidlertid dette er ubehagelig og kanskje er en tur til dyrlegen nødvendig for å få fjerna tannstein. Sjekk av tannstatus og fjerning av tannstein kan kombineres det årlige dyrlegebesøket for vaksinering. Undersøkelse av tenner og munnhule bør slik som det andre som er nevnt i denne artikkelen,  gjøres samtidig med ei kosestund.

 

 

Hege Meldal